Trine Og Jannicke

I hjertet av Kristiansand finner du InorAdopt sine lokaler. Jeg møter Bente her i dag, som har jobbet som adopsjonskonsulent i InorAdopt i 10 1/2 år. Bente peilet seg tidlig ut denne retningen yrkesmessig, og har jobbet målrettet gjennom utdanning og erfaring. Det er lett å føle på at Bente har havnet på rett hylle og har et stort engasjement for jobben sin. Bente tar oss med på hva som skjer i en adopsjonsprosess, og hva man som adopsjonskonsulent kan bidra med. Hun gir oss et bilde av hva InorAdopt består av og jobber med, og hva slags prosesser man finner i de enkelte samarbeidsland. Bente forteller at sjelden er en dag lik i hennes stilling - og kanskje er det sånn det skal være når man jobber så tett opp mot mennesker på en reise i livet som er så betydningsfull. Bente blie i alle fall å finne på InorAdopt i lang tid fremover - og vil bistå med sin erfaring og kunnskap til at flere barn får foreldre og familie.

Sara er Annes lillesøster - Anne gjestet podcasten i episode 27. Fra Sara sitt ståsted får vi høre henne fortelle om oppveksten med både et biologisk søsken og et adoptert søsken. Som barn kan ikke Sara huske at adopsjon var et tema i det hele tatt, selv om Korea var med dem på en måte hele veien. Først i godt voksen alder har Sara og Anne snakket om adopsjon og hennes første leveår i Korea. Sara setter ord på sitt søskenforhold til Anne, og sin egen rolle som lillesøster i flokken.

Anne var et av de første barna som kom fra Korea til Norge i 1965. Sine første år hadde hun tilbrakt på det norskdrevne barnehjemmet "Anne-Lise" i Busan. Anne husker ikke noe fra sine år i Korea, men opplevde å kjenne på sanseopplevelser da hun oppsøker Korea i voksen alder - det være seg smaker, lyder , lukter osv. I oppveksten var ikke Anne særlig interessert i sin historie. Kanskje er det riktig å si at hun heller ikke er det i voksen alder. Anne fikk aldri med seg informasjon som gjorde at hun kunne begynne å lete etter opphavet. Men interessen for landet og kulturen har hun tatt med seg siden. Anne belyser også det å finne sin plass ved å være "spesiell" på flere områder, og hvor spesiell skal man til slutt være overfor omgivelsene. Annes yrkeskarriere som terapeut og hennes erfaring som adoptert og komme ut som skeiv, gjorde at Anne i 2014 kom ut med romanen "Si at vi har hele dagen". Romanen tar opp mange aspekter ved hennes eget liv, sin norske og ukjente koreanske familie. Anne ønsker å belyse de for

Eirik og Jeroen skrev historie i Norge da de som første likekjønnede par fikk adoptere et barn fra utlandet - men mest av alt så føler de seg som ethvert nybakt foreldrepar. De var forberedt på en lang prosess i adopsjonskø, men ting beveget seg ganske raskt. Før de visste ord av det satt man på flyet til Colombia hvor de skulle møte sønnen sin for første gang. Eirik og Jeroen forteller fra hentereisen, erfaringer de har gjort seg og om det å komme tilbake og inn i hverdagen.

I denne episoden får vi en annen vinkling på definisjonen adopsjon. Renate er en pionèr i Norge ved å stå frem som surrogat. Hun har født 4 surrogatbarn, og Renate forteller om hver og enkelt av disse prosessene, og hvordan hun opplevde situasjonen fra sin side. 3 av disse barna har fått gjennomført en stebarnsadopsjon da barnefar har hatt gift partner. På grunn av lovverket får ikke barnefar til siste jente overta foreldreskapet alene da han ikke har en gift partner. Så her står Renate juridisk oppført som forelder da norsk lov krever at barnet skal ha 2 foreldre. Renate har mange tanker rundt dette, for pr definisjon er ikke surrogati helt juridisk rett i dette landet. Men hva er rett og galt da? Voksne mennesker gjør avtaler seg mellom. Renate er en reflektert dame med mange år i tenkeboksen. Det er ingen økonomisk gevinst involvert, og jeg ser at Renate har et personlig engasjement i det å hjelpe andre i å få sin egen familie. Jeg lot meg fascinere av hvordan Renate forklarer sin tankegang rundt det å fød

Torill føler hun har verdens beste jobb - og det er jeg helt enig i!!! Fra å adoptere 2 barn fra India, har Torill jobbet i Adopsjonsforum helt frem til hun ble "pensjonist" for noen år siden. Men Torill kunne jo ikke pensjonere seg - hun er fremdeles å finne på Adopsjonsforums lokaler hvor hun arrangerer tilbakereiser for adopterte og deres familier i egen regi. Det ble en livsstil og et brennende engasjement som har gitt henne livsglede og kunnskap. Så mange relasjoner og vennskap er blitt knyttet gjennom årene. Torill forteller om sin yrkeskarriere, tanker rundt reisene og det å ville oppsøke biologisk opphav.

Over kjøkkenbordet får vi høre historien til Kari og hva som skjedde denne lille jenta som i løpet av sine første leveår opplevde å bli adoptert bort hele 2 ganger!! Fra første adopsjonsprosess på Vestlandet, gikk ferden over til Østlandet hvor nye foreldre ventet, Kari har brukt mye tid og krefter i å finne ut av historien sin, og hun har fått dokumentert mye. Det har vært viktig for henne, og viktig for å finne veien videre. Kari snakker også om hvordan hennes historie har preget livet, på godt og vondt. Relasjonsbrudd preger mye av historien din. Karia har hatt hele 3 sett med foreldre som på hver sin måte brøt bånd med Kari - det har preget hennes liv. Men Kari opplevde selv å bli mor, og var bevisst hva som manglet. Nå er hun så heldig å bli bestemor, og tar godt vare på sin egen nære familie.

Anja var en av de første som ble adoptert fra Sri Lanka, og kom hit som baby i 1975. Familien bosatte seg etter hvert i Steinkjer, og vokste opp med bror og foreldre der. Anja har ikke vært spesielt opptatt av Sri Lanka og historien sin under oppveksten, men ble det i voksen alder. Anja besøkte Sri Lanka ved et par anledninger i tidlig voksen alder, og det trigget nok en økende interesse for å finne ut av sin egen historie. Anja tok til slutt steget ut og dro til Sri Lanka for å jobbe på barnehjemmet hun selv hadde bodd på. Herfra begynte informasjon og fakta å komme til syne - og Anja kunne til slutt se sin biologiske mor i øynene - 42 år siden sist gang! Når jeg møter Anja er hun bare dager fra å reise ned til Sri Lanka igjen og bo med biologisk familie for å lære dem å kjenne. En fantastisk reise for Anja, men også biologisk familie og familie her i Norge. Jeg gleder meg til å følge Anja det neste halvåret, og høre hennes historie når hun er tilbake her i Norge.

Natalie ble adoptert fra Colombia, og vokste opp på Nordstrand med foreldre og bror. Natalie ønsket å gi en stemme til de som ikke er spesielt opptatt av adopsjon og biologisk opphav, og tok kontakt med meg etter å ha hørt på andre episoder. Natalie forteller fra sin oppvekst, og det å føle seg fullverdig både som "norsk", datter og søster. Som mor har hun også gjort seg tanker og refleksjoner rundt det at hennes barn kanskje har et helt annet behov for kunnskap rundt biologisk opphav enn det hun selv har følt på.

Lindie skulle bli godt voksen da livet tok en ny vending. Alle rundt Lindie visste at Lindie var adoptert, bortsett fra Lindie selv! Først da adoptivforeldrene var gått bort kom sannheten frem. For Lindie kom det som et sjokk og hun forteller om reaksjoner, tanker og følelser. Lindie ønsker etter hvert å komme til bunns i egen historie, og starter prosessen med å finne dokumentasjon på adopsjonen. Hun starter også søk på biologisk familie , og er så heldig å få møte sin biologiske mor før hun går bort. Lindie har funnet både søsken og øvrig familie, og gleder seg i dag over å ha doblet antall familiemedlemmer.

Hans Gunther ble denne lille gutten kalt, født i 1950 i Tyskland. Sine første barndomsår vokste han opp med mor og storesøster. Da Hans var 6 år ble han og hans søster sendt til Norge på den gang kalt "feiteferie". Et positivt opphold for begge som skulle bli til nok et opphold i Norge noen måneder senere. Så skjedde det som aldri skulle skjedd!!! Papirarbeid, underskrifter, misforståelser - Hans og hans søster, Marianne, kommer aldri tilbake til biologisk mor etter dette oppholdet. Hans forstår at de har fått presentert et nytt liv i et annet land. Hva gjør man da? Vi alle har i oss et overlevelsesgen. Hans brukte sitt for alt det livet hans var verdt - og ble norsk - der og da! Han fornektet språket sitt, bakgrunnen, og prøvde å gjøre det beste ut av det. Hans forteller med Solveig ved sin side, som har levd med Hans sin historie i hele sitt voksenliv. Oppturer og nedturer, men disse to står sterkt og har fått en ny hverdag etter at Hans har tatt inn over seg det traume han opplevde. Marilyn har også vært m

Jeg møter June på Helsfyr i Oslo, og vi drar hjem til meg for å ta opptak med hennes historie. Jeg har snakket flere ganger med June på telefon, og er veldig glad for at hun vil fortelle sin historie. June er adoptert fra Romania. Første gang hun møtte sine biologiske foreldre var NRK med og filmet. På forhånd hadde June hatt kontakt via Facebokk med biologisk søster. June forteller fra reisen og opplevelsene. Hun har også vært tilbake i ettertid, og June har tanker og refleksjoner om hvordan dette har vært. June er en livlig jente med mye engasjement. Trass sin unge alder har hun mange tanker rundt hennes liv og biologisk familie. June føler seg heldig som er oppvokst i Norge, og vi får høre hvorfor og hva hun tenker fremover . Heia June :)

Alf definerer livet som før og etter han møtte biologisk familie. Han skulle bli hele 58 år før han sto ansikt til ansikt med biologisk bror og søster, og for Alf falt brikkene på plass i livet. Alf forteller om sin barndom og oppvekst i etterkrigsårene. Han gir oss et bilde på følelser mange adopterte sitter med, og sine egne følelser rundt det å være adoptert. Alf er et ektivt medlem i foreningen Adopterte. Han sitter pr nå som nestleder i styret, og forteller om foreningen og hva den har betydd for ham og hans familie.

Marilyn Førsund er leder av foreningen Adopterte, og en engasjert dame på adopsjonsfeltet. Hun har vært med fra grunnlaget til Adopterte ble lagt, og fått være med å forme denne foreningen så mange har glede av. Marilyn har selv sin egen historie å fortelle. Hun er barn av etterkrigsårene, og et av mange barn som på den tiden ble adoptert bort til andre norske hjem. Marilyn og hennes generasjon har en adoptivhistorie som betyr så mye på mange plan - det være seg historisk, politisk og etisk. Marilyn forteller sin historie og hennes opplevelse av hvordan hun møtte sine utfordringer og gleder. Hun forteller også om sine erfaringer, hva som gir glede og inspirasjon og hennes visjoner videre

Jeg møter Aud hjemme hos henne på Majorstuen, og at denne damen er blitt 84 år er nesten ikke til å tro. Men Aud har i løpet av sitt lange liv opplevd mye og samlet mye kunnskap. Vi skal først og fremst høre om Aud sine erfaringer som student og pleier hvor hun tok imot fødende enslige mødre som skulle adoptere bort barnet sitt. I Norge tidlig på 50-tallet får vi høre om forskjellene på å komme inn som fødende gift mor kontra ugift, og følelsene disse unge jentene satt med da adopsjon av barnet allerede var bestemt. Aud har i ettertid møtt flere barn av denne tiden som har hatt behov for å forstå hva som skjedde med disse mødrene og adopsjon. Aud er en av de siste stemmene fra den tiden, og hennes historie om disse barna og deres skjebne har en verdi uten sidestykke. Og ikke minst, denne damen ga ut bok om seg og sitt liv i 2017. Boken heter "Veien jeg gikk", og anbefaler alle som vil ha med seg en fascinerende historie om en driftig dame som hadde sitt voksenliv fra etterkrigstiden og fremover.

Fra selv å være adoptert har Christian mye kunnskap om adopsjon, og kan til og med skilte med en masteroppgave om begrepet adopsjon i Colombia. Christian forteller at han alltid har vært nyskjerrig og søkende på aitt opprinnelsesland og biologisk opphav. Han lærte seg spansk og har vært lengre perioder tilbake i Colombia. Christian var også en av fire som var med og grunnla foreningen Norsk-Colombianos i 2007. Hør Christian forteller sin historie, og hva som engasjerer ham.

Historien til Hanne ble kjent for hele Norge som første episode i "Tore på sporet" for 22 år siden. Hanne møtte sine biologiske foreldre og søsken i denne episoden, og denne utrolige historien har Hanne delt med mange medier og mennesker siden da. Hanne deler enda en gang hvordan hennes reise til Sør Korea var, og hva som er skjedd med henne og sin sørkoreanske familie i årene etter dette møtet. Først hører vi "Tore på sporet" innslaget helt tilbake til 1996.

Daniel Abimael møter meg på Blindern hvor han er i ferd med å avslutte sin masteroppgave i relgionshistorie. Daniel Abimael er født i Peru, ble adoptert til Norge og vokste opp med 2 søsken i Bodø. Han har vært tilbake i Peru 2 ganger og truffet biologisk familie. I november 2017 kastet han seg på debatten om å bevare ordet indianer i leksikonet. Han føler indianer har vært noe som har definert ham selv, og snakker om det i denne episoden.

Renate Kurzsus er adoptivmamma til tvillingutter adoptert fra Brasil. Guttene var 4,5 år da Renate og Morten hentet dem våren 2007. Renate forteller fra hentereisen og hvordan disse dagene ble for dem. Renate har engasjert seg mye både politisk og i forening på adopsjonsfeltet, og flere av sakene Renate brenner for får vi høre om i denne episoden.

Ida Anne Ljunggren var bare 2 måneder da hun kom til Norge fra Sri Lanka. Idas adoptivforeldre møtte faktisk Idas biologiske mor i adopsjonsprosessen, og hadde litt kontakt et par år. Ida har alltid vært nysgjerrig på hva hun hadde av biologisk familie, og var 19 år da hun meldte seg på "Sporløs" og sendte over det hun hadde av opplysninger. Ida ble plukket ut til å være deltaker, og forteller om reisen tilbake til Sri Lanka, møte med biologisk mor og søsken. 8 år senere gjør hun seg også sine refleksjoner om hvordan tiden etter første møte med biologisk familie har vært.